onsdag 5. mai 2010

Russ i tekst

Er det sånn at når vi som er russ får på oss de røde buksene, blir helt ADHD-gira og tilsynelatende fulle på speed når det kommer til oppførsel? Eller er det en overdrivelse fra medias side? I dette innlegget har vi vurdert hvordan russen fremstilles i noen medietekster. 

Russens historie strekker seg langt tilbake i tid. Russefeiringa har faktisk røtter helt tilbake til middelalderens karnevaltradisjoner, og direkte stammer tradisjonen til et dansk overgangsritual, - slutten på tretten års skolegang. Hvert år er det faktisk ca så mange som 42.000 avgangselever ved norske skoler hvert år! Det blir over førti tusen røde buksebein det, spredt over vårt avlange land. Russen er kjent for å "ta mye plass", og av det blir det jo ofte avisoppslag og mye snakk..

Om man googler "russ" får man ca 19.500.000 treff. Mesteparten av dem er enten nyhetsartikler eller blogginnlegg. De aller fleste nyhetsartiklene handler om hvor mye russen bråker, forsøpler, roter, skader seg eller har en utagerende adferd. Hvorfor finnes det ingen artikler om da russen hjalp bestemor over veien, hjalp henne med å bære varene eller knyte skolissene til en stiv og gammel kropp? Er det mulig at dette negative mediebildet russen blir framstilt i, kan føre til en negativ adferd hos russen selv?

 I fjor skrev VG om et rolig russekull som fikk skryt av de fleste politidistriktene her i landet. Teksten gir et svært positivt inntrykk av russen, og hevder at de faktisk er bedre enn sitt rykte. Dette er med på å motvirke mange av de fordommene som florer om russen.
 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/russen/artikkel.php?artid=543253  Lastet ned: 03.05.10

UNG-redaksjonen i Laagendalsposten tok for et par uker siden opp alle mytene blant russen. Dette ga et nyansert bilde av russefeiringen og russen som kultur. Noen myter stemmer jo for så vidt, men det er ikke på langt nær i den graden som man kan få inntrykk av i tabloidene. Russen engasjerer seg for veldedige formål og rydder opp etter seg.
http://laagendalsposten.no/ung/de-har-sex-i-trer-og-terroriserer-skolen-1.5196364 Lastet ned: 03.05.10

Det selvfølgelig noen som må ødelegge for alle andre. NRK skrev i forrige uke:
 "Russelåta er laget av Apollo og Finger'n, kjent fra Klovner i Kamp, og har vakt sterke reaksjoner. CP-foreningen mener sangen sprer fordommer og latterliggjør folk med funksjonshemminger. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, men ikke alle med CP tar dette så alvorlig."

De forutinntatte oppfatningen av russen som respektløse blir her bekreftet. Mange mener at russen i dette tilfellet har gått over streken. Teksten, gjennom nyhetssaken, fremstiller russen som umodne og selvopptatte. Denne saken gjør det flaut å gå i den røde buksa. http://nrk.no/nyheter/kultur/1.7104016 Lastet ned: 03.05.10 

Som en vag avslutning så kan man kanskje spekulere i og sammenligne det mediebildet som blir dannet av dagens russen med f.eks. innvandrere fremstilling i media. Alle blir tatt under samme kam, og vi får en stigmatisering. Det negative bildet veier ofte tyngst. Det er heller ikke til å komme bort i fra at russen som gruppe er veldig lett å stigmatisere fordi vi er har lik uniform og kulturen kan oppsummeres stereotypisk med tre enkle ord; fyll, sex og festing"




Skrevet av Lisa og Katinka

onsdag 17. mars 2010

BILDEANALYSE "KAMPEN FOR TILVÆRELSEN"


Jeg skal ta for meg Christians Kroghs «Kampen for tilværelsen» fra 1889. Han var opptatt av å skildre menneskers virkelige liv, og dette maleriet kan plasseres innunder realismen. Realismen er en epoke som sammenfaller med det moderne prosjektet hovedsakelig rundt 1870-1880, men vi får kontinuerlig jevne strømninger innen kunst, litteratur og drama der kunstnere og diktere tar avstand fra idylliseringen tilværelsen. Realistene ville skildre samfunnsproblemene, og i «Kampen for tilværelsen» er det fattigdomsproblemet som kommer til uttrykk

Det er vinter og snøen har dekket gatene i Kristiania. Nederst i Carl Johan står en flokk med kvinner og barn som kjemper om ett stykke brød. Lenger bort i gaten er en konstabel på spasertur - likegyldig til den kampen som skjer like foran øyenene på han. I hendene har barn og kvinner store kurver og spann i håp om å få fylt dem opp. Det er mange munner å mette. Ansiktene til de bakerste er tomme og bleke. Det er maktløshet som driver dem, og Knut Hamsuns «Sult» (1884) vekker mange av de samme følelsene som dette bildet gjør gjennom visuell kommunikasjon.

1880-årne er en tøff tid i Kristiania. Norge er preget av nedgangstider og vi finner store klasseskiller som fører til godene i samfunnet ikke blir rettferdig fordelt. Den litt runde konstabelen i bakgrunnen symboliserer øvrigheten som ignoerer de som lever i samfunnets skyggedel. Dette skaper skarpe kontraster. Krogh tar her parti med kvinner og barn som sulter, og ønsker å vekke empati hos mottakeren som i dette tilfellet er datidens overklasse. Bildet skal påvirke, og maleriet er derfor appellativt. Samtidig skaper denne teksten en estetisk opplevelse, i den forstand at estetikk er noe som gir kunnskap gjennom sansene. Kunnskapen i dette tilfellet er å fremme medfølelse og gi en oppvekker.

Maleriet har et stående format, muligens for å fremme den effekten dybdeperspektivet får i bildet. De som er nederst på rangstigen er stuet sammen på bunnen av gaten. Noe også valg av farger underbygger ved sterke kontraster mellom det skitne, brune og slitte, og de de rene, hvite bygårdene vi ser lenger opp i gaten. Fargenyansene er kalde og dystre. Dette fremmer kulde og umenneskelighet i maleriet. Den som gir ut brødet på bildet er helller ikke avbildet, noe som understreker at overklassen ikke vil vise sitt ansikt.

På en annen side er det fattigfolket som er plassert nærmest mottakeren, i forgrunnen. Fargene er klare, mens i bagrunnen og mellomgrunnen blir det stadig mer utvisket. Kunstnerens budskap understrekes ytterligere. Krogh, som så mange andre betydningsfulle kunstnere og diktere på denne tiden, ønsker å bytte fokus fra det harmoniske og idylliske i samfunnet til realiteten; et brutalt, kaldt samfunn der noen må stå med tomme mager bare noen hundre meter bortenfor de hvite bygningene som symboliserer det borgerskapet. Krogh pleide å stille ut bildene sine i de fine salongene, men overklassen ønsket ikke å se Kroghs alt for realistiske bilder på veggene.

tirsdag 16. mars 2010

Kjapp analyse av multimodal tekst

Lisa og Katinka

Musikkvideoen til bandet "Linkin Park" med sangen "What I've Done".
Se link for video; //http://www.youtube.com/watch?v=w2ofsl_AQ9M//


Vi valgte denne sammensatte teksten fordi det er en del av vår populærkultur og den har nådd fram til en stor gruppe mennesker på tvers av landegrenser. Dette fordi den har både et politisk budskap og treffer en "nerve i tiden".

Noe av det første vi la merke i denne musikkvideoen var kontrastene. Det skifter mellom liv og død, hat og kjærlighet, fred og krig, menneske som helt og monster (den ødeleggende og skapende kraft, nærmest "Gud").

Vi har tre kontekster i denne teksten.

  • Bandet som spiller på en øde scene i ørkenen (amerikansk kontekst)
  • Naturen
  • Menneskene

Natur og mennesker bryter inn i hverandre etterhvert. Bandet i ørkenen åpner musikkvideon og vi ser dem spille fra solen går opp til den går ned.

Det er samtidig viktig å skille mellom sangtekst og video (det visuelle). Dette fordi de underbygger hverandre i noen sekvenser, mens de i andre klipp motsetter de hverandre.

Musikken har et veldig ærlig, kraftfull og følelsesladet uttrykk, og den har en rå kjerne. Musikksjangeren pop-rock/ballade-rock er nok et veldig bevisst valg. Tekst og video skaper tilsammen et estetisk uttrykk i den forstand at det estetiske er det som beveger oss gjennom sansene våres.

Noen øyeblikkelige virkemidler:
  • Ørnen, amerikansk symbol på frihet.Innsiden av en klokke, noe konstant, - tid. Denne evige forandringen i samfunnet, en kontinuitet.
  • Skorpionen, kan tolkes som et symbol på tilpassningsdyktighet. På wikipedia står det at den er en av verdens mest tilpassningsdyktige dyregruppe. Dette fordi den har vist god evne til å tilpasse seg blant annet klimaendringer. Er dette tilfeldigheter? Neppe.
  • Kontrast på varme og kulde; viser til bilde av ørken og isbre.
  • Menneske som helt (brannmann som redder lita jente ut av ruinene) og menneske som monster (opprør, ødeleggelse, plyndring, krig, atombomber o.l). Dette er også en del av naturens gang, der alt som lever en gang skal dø. Og at det som er vakkert vil en gang vissne og bli borte (viser til rose som springer ut, og som svinner hen). Dette evige kretsløp.
  • Vi ser fremskritt og tilbakegang i det teknologiske samfunnet. Man kan også tolke det som en slags fornuftkritikk.
  • Tynn vs feit (viser først bilde av utsultede barn fra Afrika, og deretter bilde av en feit Amerikaner som eter burger) I tilleg ser vi bilde av en kvinnemage med målebånd. Når disse tre bildene vises rett etter hverandre blir det så utrolig absurd, og dette spiller på velferdstatenes (vår) samvittighet.

Rundt 1:30 i videoen kommer vendepunktet/det skjer en forandring i det visuelle. Bildene blir hyppigere og vi får se utvikling, vakker natur, store personligheter som presidenter, Ghandi, Luther og Linken (symboliserer frihet og likhet mellom mennesker). Kontrastene til dem blir Hitler, massedrap, Stalin, KKK, Saddam, Al Quida, og andre sentrale historiske hendelser.

Ca 1:42 uti filmen ser vi at solen har begynt å gå ned. Ved å strudere begynnelsen av filmen, kan man legge merke til at sola står høyere oppe. Fra å være morgen til ettermiddag så lages det derav et virkemiddel som viser fram tiden.

Musikkens høydepunkt er ca 2:08. Der ser vi ting i sakte film, samtidig som det er bilder av menneskeskapte krefter og naturskapte krefter.
På slutten ser vi en del "menneskeskapte" elementer; smeltende isbre, twintowers som raser sammen. Deretter kommer kontrastene igjen, naturen som vakker og levende, deretter som døende. Mennesker som helter og mennesker som monstre.

Avslutningen: atombombe, zoomer ut, vi forlater scenen der bandet spiller, og så går vi ultranært der vi ser gress gro i rask film. Dette kan være et symbol på håp, samtidig som at det ut av ødeleggelsen kan det gro.

Det kan også være at denne teksten har en slags religiøs tematikk. "What I´ve done" - viser skyldfølelse og skam. Det er mennesket som synder. Kanskje er det en amerikansk kristen moral som skinner igjennom her? Budskapet er også at man ikke er alene. Avsenderen snakker til hele mennesketheten

Sett helhetlig er dette en tekst som er satt på spissen. Det lite nyanser, og det er enten/eller. Dette er selfølgelig for å få et tydeligere buskap. Derfor passer den også godt inn i en amerikansk kontekst. Musikken og videoen er aggresivt i sitt uttrykk og vil provosere for å fremme refleksjon. På mange måter er denne musikkvidoen til en viss grad en oppsummering av det siste århundret, der både fornuft, religion, ideologier, menneskeverd og miljø har blitt utfordret.

mandag 8. mars 2010

Hvilket uttrykk gir graffiti som en ytring i offentligheten?

 
Problemstillingen min rommer mye, men jeg har valgt modeller og eksempler der jeg kan illustrere graffitimiljøets kommunikasjon og kultur. Blant annet hvordan graffitimijøet kommuniserer med omverdenen - først og fremst med kontrollkulturen der idealet er det «rene samfunnet». 

«Graffiti er en kulturell globalisering med røtter i ungdoms felles erfaringer i verdens storby»
«Dagens graffiti er en overføring av vår tids ikoner, der elementer fra reklamespråk, tegnefilm og annen populærkultur festes med spray på vogner og vegger»
STIL PREGET AV: Bevegelse, fart, urbanitet, maskulinitet, aggresivitet, utrop, risiko. Det er liten romantikk og harmoni, mer kantete og hard.  Preges av tøft miljø, utrykker pågåenhet, konkurranse. Ulovlig kreativ utfoldelse. Graffiti kan gjøres varig eller temporær. Samkjører sine motiver med omgivelsene. 

INSPIRERT AV: Tegneserier, bykultur, urbanitet, grafisk design, reklame, moderne kunst, bygårder,populærkulturen, bilkøer, neonlys, menneskemengder. Man må også huske at graffiti har en sterk tilknytningen til hiphop sjangeren.







 Gode kilder!!

Høigård, Cecilie (2002). Gategallerier. Pax forlag, Oslo.

TKV is the artist name of Sashka (1988) http://prettycoolpeopleinterviews.submarinechannel.nl/interviews/item/33

Tom14, streetartist, Brazil. http://prettycoolpeopleinterviews.submarinechannel.nl/interviews/item/32

Moi, Morten (2007) «Grafitti» i Store norske leksikon  http://snl.no/graffiti. Lastet ned 02.02.10

Jensen, Trude Syrtveit (2009) «Swoon was here» i Fett nr.4.

http://oyvindholen.wordpress.com/2009/11/20/kampen-om-bybildet/

Strandh, Bente Hennie  (2002) Uniforum «Gløder for graffiti» http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2002/09/gloeder-for-graffiti.html Lastet ned 05.02.10

Dolk - The Giant: The Definitive Obey Giant Site: http://www.thegiant.org/wiki/index.php/Dolk

Halstensen, Ruth Hege (2008) «Jeg digger tanken på street art i ingenmannsland» i Aftenposten URL : http://www.aftenposten.no/kul_und/article2549567.ece

onsdag 18. november 2009

Engler og demoner




Problemstilling: Hvilke virkemidler blir i filmen brukt til å fremstille den katolske kirke?

I "Engler og demoner" bruker filmskaperne en rekke kjente virkemidler for å beskrive den katolske kirke. For å vekke troverdighet hos publikum, har de tatt utgangspunktet i virkeligheten og fulgt det så langt det er mulig. Draktene, utseende, stedet, talemåten, og hendelsesforløpet rundt valget av en ny pave (konklave) er noe som også skjer i virkeligheten.

I filmen blir den katolske kirke framstilt stereotypisk; som et konservativt, lukket miljø med maktkamp og rivalisering. For å få fram dette bruker filmskaperen virkemidler som lyssettingen, musikk og bildeutsnitt.


Lyssetting: Det er ofte mørkt kombinert med et naturlig lys man finner i en kirke. Dette er med på å skape en mer intim stemning, og en følelse av noe mystisk. Mye mørk lyssetting, hvor skygger fremheves, kan også indikere at noe skjules under overflaten. Den katolske kirke har jo mange hemmeligheter.

Bildeutsnitt: Oversiktsbilder blir brukt til å presisere kirkens storhet og makt. Vi får se klassiske utsnitt som vi forbinder med Vatikanet; fasilitetene, skulpturer og kunst og ikke minst høyden under taket (noe som gjør mennesket lite i forhold til religion). Når de skal velge ny pave har også filmskaperen brukt ultranære detaljbilder for å underbygge den trykkende stemningen, alvorligheten - hver detalj blir nøye iakttatt.

Lyd: I kirken blir det brukt mye reallyd. Vi hører ekko (for å understreke det store rommet og lyden av skritt). Stillhet blir også brukt som et virkemiddel i filmen. Det understreker en hellighet/religiøsitet som mange opplever når de har vært i et "hellig rom". Det har også noe med kultur å gjøre; vise respekt. Kontentum (bakgrunnsmusikken) er også her med på å understreke spenningene som finnes blant kardinalene og presteskapet i Den Katolske kirken.

Språk/talemåte: De er også nøye på å bruke de faktiske talemåtene og språket som blir bukt i Vatikanet. Sveitsergarden som snakker sveitser tysk, og prestene taler på latin. Dette skaper troverdighet til filmen.

mandag 9. november 2009

VG-besøk!




Lene Christensen var på besøk i KK-timen i dag. Det var en kjempegod idé!

Det ble en ganske uhøytidelig prat - nærmest intervjusituasjon. Gjennom spørsmålene vi stilte fikk jeg mye ny innsikt i journalistyrket og hvordan hun personlig opplevde det.

Det var interessant å høre hvordan hun kom seg til VG, og at det faktisk ikke er så dødens viktig å ha en fot innenfor for å komme seg til topps (en periode i utlandet kan man ta seg tid til). Jeg fikk også bekreftet en del tanker jeg har rundt det å være journalist, både som freelancer og fastansatt. Fleksibilitet, mye hardt arbeid og høyt tempo er en del av jobben, noe som jeg også har fått erfart med jobb i lokalavis. Samtidig fikk jeg inntrykk av at det er mye frihet som ligger i det å jobbe som journalist i en tabloidavis, som for eksempel valg av saker, egne ideer, den reelle makten man faktisk har når man presenterer seg som journalist i VG og hvor mye man jobber.

Lene representerte også VG på en veldig god måte. Hun ga et nyansert bilde av hvordan de jobber/tenker blant annet på desken. Interessant å høre litt rundt bakgrunn for saker (vaksinen og nettsex-saken). Det er mange valg som må tas når man jobber med store saker, masse informasjonen, ulike vinklinger, folk med forskjellige meninger om hva som skal stå på trykk, menn i dress og sånn. Ikke alt er like heldig å ha bylinen sin på, men hva gjør vel det når man kan veie opp med skikkelige gode, viktige saker.

Å trekke inn eksterne forelesere tror jeg har stor verdi - spesielt i et fag som KK2. Jeg opplever gang på gang (også i media og KK3) at mye av det vi lærer plutselig blir satt inn i et større perspektiv. Det blir lettere å forstå omfanget av faget, og alle mulige måter det går an å anvende teorier, modeller, tenkemåter og begreper praktisk på. Med andre ord; det er et fag man virkelig kan bruke i vårt mediastyrte samfunn.

Bare synd vi ikke hadde mer tid...
:)

onsdag 14. oktober 2009