Engler og demoner

Problemstilling: Hvilke virkemidler blir i filmen brukt til å fremstille den katolske kirke?

I "Engler og demoner" bruker filmskaperne en rekke kjente virkemidler for å beskrive den katolske kirke. For å vekke troverdighet hos publikum, har de tatt utgangspunktet i virkeligheten og fulgt det så langt det er mulig. Draktene, utseende, stedet, talemåten, og hendelsesforløpet rundt valget av en ny pave (konklave) er noe som også skjer i virkeligheten.

I filmen blir den katolske kirke framstilt stereotypisk; som et konservativt, lukket miljø med maktkamp og rivalisering. For å få fram dette bruker filmskaperen virkemidler som lyssettingen, musikk og bildeutsnitt.


Lyssetting: Det er ofte mørkt kombinert med et naturlig lys man finner i en kirke. Dette er med på å skape en mer intim stemning, og en følelse av noe mystisk. Mye mørk lyssetting, hvor skygger fremheves, kan også indikere at noe skjules under overflaten. Den katolske kirke har jo mange hemmeligheter.

Bildeutsnitt: Oversiktsbilder blir brukt til å presisere kirkens storhet og makt. Vi får se klassiske utsnitt som vi forbinder med Vatikanet; fasilitetene, skulpturer og kunst og ikke minst høyden under taket (noe som gjør mennesket lite i forhold til religion). Når de skal velge ny pave har også filmskaperen brukt ultranære detaljbilder for å underbygge den trykkende stemningen, alvorligheten - hver detalj blir nøye iakttatt.

Lyd: I kirken blir det brukt mye reallyd. Vi hører ekko (for å understreke det store rommet og lyden av skritt). Stillhet blir også brukt som et virkemiddel i filmen. Det understreker en hellighet/religiøsitet som mange opplever når de har vært i et "hellig rom". Det har også noe med kultur å gjøre; vise respekt. Kontentum (bakgrunnsmusikken) er også her med på å understreke spenningene som finnes blant kardinalene og presteskapet i Den Katolske kirken.

Språk/talemåte: De er også nøye på å bruke de faktiske talemåtene og språket som blir bukt i Vatikanet. Sveitsergarden som snakker sveitser tysk, og prestene taler på latin. Dette skaper troverdighet til filmen.

VG-besøk!

Lene Christensen var på besøk i KK-timen i dag. Det var en kjempegod idé!

Det ble en ganske uhøytidelig prat - nærmest intervjusituasjon. Gjennom spørsmålene vi stilte fikk jeg mye ny innsikt i journalistyrket og hvordan hun personlig opplevde det.

Det var interessant å høre hvordan hun kom seg til VG, og at det faktisk ikke er så dødens viktig å ha en fot innenfor for å komme seg til topps (en periode i utlandet kan man ta seg tid til). Jeg fikk også bekreftet en del tanker jeg har rundt det å være journalist, både som freelancer og fastansatt. Fleksibilitet, mye hardt arbeid og høyt tempo er en del av jobben, noe som jeg også har fått erfart med jobb i lokalavis. Samtidig fikk jeg inntrykk av at det er mye frihet som ligger i det å jobbe som journalist i en tabloidavis, som for eksempel valg av saker, egne ideer, den reelle makten man faktisk har når man presenterer seg som journalist i VG og hvor mye man jobber.

Lene representerte også VG på en veldig god måte. Hun ga et nyansert bilde av hvordan de jobber/tenker blant annet på desken. Interessant å høre litt rundt bakgrunn for saker (vaksinen og nettsex-saken). Det er mange valg som må tas når man jobber med store saker, masse informasjonen, ulike vinklinger, folk med forskjellige meninger om hva som skal stå på trykk, menn i dress og sånn. Ikke alt er like heldig å ha bylinen sin på, men hva gjør vel det når man kan veie opp med skikkelige gode, viktige saker.

Å trekke inn eksterne forelesere tror jeg har stor verdi - spesielt i et fag som KK2. Jeg opplever gang på gang (også i media og KK3) at mye av det vi lærer plutselig blir satt inn i et større perspektiv. Det blir lettere å forstå omfanget av faget, og alle mulige måter det går an å anvende teorier, modeller, tenkemåter og begreper praktisk på. Med andre ord; det er et fag man virkelig kan bruke i vårt mediastyrte samfunn.

Bare synd vi ikke hadde mer tid...

:)

Wordl my world